Et spørsmål som stadig kommer opp, av en eller annen mystisk grunn, gjennom livet er: "Hvordan ville du helst dø?" Jeg er ikke i tvil. Fikk jeg velge ville jeg dø i en spektakulær flyulykke. Ikke et brått og overraskene krasj rett ved flyplassen som følge av windshear eller noe slikt noe. Nei, en mekanisk svikt i stor høyde er noe for meg. Slik at maskinen faller langt og lenge. Da får man tid på seg til å kjenne på hvordan det faktisk er på en måte.Jeg mener; å dø er jo noe man garantert bare kommer til å oppleve en gang i livet så det skader jo ikke om det bærer litt preg av f.eks fornøyelsespark. Berg og dalbane for eksempel, eller en av de mer voldelige karusellene. Fordelen med et solid flykrasj er bare at man slipper å føle seg uvel etter den heseblesende turen ned, slik man ofte føler seg etter en real berg og dalbane tur eller etter en voldsom karusell.
Jeg har tatt berg og dalbane en gang. En tekopp-karusell også. Og det var forsåvidt spennende nok mens det sto på, men etterpå? Ikke trivelig. Trolig det nærmeste jeg har kommet et reelt dødsønske noen gang.
En annen ting med flykrasj er at man slår all statistikk. Bare snakk med alle som har greie på statistikk, odds og alt det der. Man har større sjanse til å vinne i Lotto enn å dø i en flyulykke. Tenk over det. Å dø i en flyulykke er det samme som å ta banken i alle pengespill i hele verden på en gang! Det er ikke mange forunt å oppnå noe så sjeldent.
Så altså, et dramatisk flykrasj fra stor høyde er både fornøyelsespark og lottogevinst på en gang, men helt uten de påfølgende ubehag og problemer disse tingene fører med seg. Hvorfor noen vil ønske å andre måter å forlate denne jammerdal på kan jeg slett ikke begripe.
