mandag 21. mars 2011

"Vi"

Jeg finner meg selv stadig inkludert i grupper. Ofte grupper jeg hverken kjenner igjen eller identifiserer meg med. Og inkluderingen i gruppen basers ofte på en ganske perifer forbindelse som at man eier en hund eller i det heletatt eksisterer. Jeg snakker om "vi". Det er veldig inn nå fortiden å kritisere "vi". "Vi" bryr oss for lite, "vi" fråtser for mye eller "vi" kjører for mye bil.

"Vi" har for lite empati, "vi" er for egoistiske og "vi" setter for lite pris på ditt eller datt. Eller så sender "vi" soldater til nok en krig som ikke egentlig er en krig fordi "vi" har bestemt at det er det beste. "Vi" er ikke flinke nok til å plukke opp hundemøkka etter bikkjene som "vi" har, "vi" bruker for mye tid på nettet, "vi" er deprimerte fordi "vi" ser for mye fælt på TV og "vi" lengter etter noe "vi" ikke kan få.

"Vi" er jødehatere, islamofobe og homofobe. "Vi" lider av fremmedfrykt og intoleranse. "Vi" er imot økte skatter, TV lisens og "vi" synes ikke det brukes nok penger på veier eller på kollektivtrafikk. "Vi" oppdrar ikke våre barn riktig og "vi" gjør ikke nok for å beskytte dem mot alt det "vi" frykter. "Vi" verdsetter ikke de som sliter for å holde ting gående, "vi" bryr oss ikke om dem som bryr seg om oss og "vi" vil bare ha men ikke gi.

"Vi" liker å kritisere men det er egentlig ikke en pen ting å gjøre. Selvkritikk derimot, det er en dyd og selve snarveien til billige poenger og popularitet. Og ved å kunne vise slik selvkritikk så hever vi oss høyt over "dem". Du vet, "de" som er akkurat som oss men ikke innrømmer det.
 
Men, forunderlig nok, på tross av alle artiklene,kronikkene, facebookstatuser og twitringer om "vi", så finnes det ikke en eneste "jeg" som skriver eller sier de samme tingene. Man ser aldri en kronikk som forkynner at "jeg er en jødehatende homofob som ser for mye på TV, ikke sørger for barna mine og ikke liker muslimer. Jeg spiser for mye dårlig mat og bryr meg ikke om jordskjelv og krig." eller en facebookstatus som proklamerer at "jeg eier ikke empati og jeg er en kjempeegoist som ikke setter pris på hverken sykepleiere eller de som vasker dassen på jobben."

Og jeg kan ikke skjønne det. For sist jeg sjekket så betinget "vi" en hel haug med "jeg"..?

1 kommentar:

  1. Jamen "vi" er jo meg i et nøtteskal det! :))

    nannah.

    SvarSlett