Peace for our time

Ok. Jeg innrømmer at det kan virke litt "over the top" å benytte den gode Chamberlain sine optimistiske ord i forhold til Tyskland i 1938 når det jeg har tenkt å snakke om er Antirasistisk Senter og deres nye påfunn: Teatime. Teatime er et tiltak hvor muslimer inviterer ikke-muslimer hjem på en kopp te. Ideen er at man da kan snakke sammen, bli litt kjent og på den måten finne ut at muslimer er ålreite folk de også.

Det er i og for seg ikke noe galt i å bli kjent med folk over en kopp te, men hele kampanjen gir dette frelseraktige inntrykket om at vi fæle ikke-muslimer, som er en så dårlig omskrivning av det nå rasistiske uttrykket "nordmenn" at det gir meg brekningsfornemmelser, bare trenger å se en normal muslimsk familie i en normal dagligdags setting for at vi skal omfavne dem, se at de ikke er farlige og derved kunne sove trygt i sengene våre.

 Men kampanjen feiler stygt fordi selve premisset er håpløst misforstått. Det er ikke muslimer som er det mange er skeptiske til, det er Islam! Altså religionen som muslimer bekjenner seg til. For den er, som alle andre religioner, skjære galskapen. Men Islam er spesiell fordi den har kommet så nærme og fremstår så ekstrem. Vi vet alle at det finnes "moderate" muslimer. At det sikkert også finnes ikkepraktiserende muslimer, at det finnes muslimer som nesten ikke er muslimer i det hele tatt og så videre. Akkurat som det finnes "moderate" kristne her i landet, at det finnes ikkepraktiserende kristne og kristne som nesten ikke er kristne i det hele tatt. Problemet ligger ikke der...

 Problemet ligger i en religion som daglig blir assosiert, ofte med stolthet av tilhengerne selv, med selvmordsbomber, kvinneundertrykkelse, blasfemianklager mot ikke-muslimer i øst og vest, ambasadebombing og flaggbrenning. Dette er en religion hvor dens ledere rutinemessig dømmer ikke-muslimer til døden, truer med "hellig krig" om de ikke får det som de vil, oppfordrer til drap på homofile - jeg behøver ikke ramse det opp for alle vet det.

 Mitt problem, og en grunn til at jeg ikke vil ta imot noen invitasjon til te, er at disse "moderate" muslimene stilltiende godtar det som skjer. På samme måte, må jeg få legge til, som også andre religiøse godtar uhyrligheter gjort i sin religions navn. Ved å ikke øyeblikkelig snu ryggen til sine religiøse ledere når disse oppfordrer til drap for "forbrytelser" slik som å tegne en tegning, kysse sin kjære eller bli voldtatt så viser de sin stilletiende aksept for dette. En kopp te sammen med en ikke-muslim endrer ikke dette. Om noen derimot kastet hodeplagget sitt og inviterte noen av sine ikke så veldig moderate muslimvenner på en kopp te... da skal de få min respekt.

For vi vanlige nordmenn ikke-muslimer er ikke rasister. Det er ikke, og har aldri vært, rasisme og ikke akseptere en religion og dens lover. Grunnen til at vi ikke har sett det så mye før er at ingen andre religioner er så påtrengende og så krevende overfor de ikke-troende som Islam. Jeg har aldri før måttet velge mellom å kjøpe religiøs mat eller avstå fra de råvarene før. Det har aldri vært farlig å tegne før. Ingen har truet med global krig fordi en skrullete gjeng i en bakgate truer med å sette fyr på bøker.

Det betyr altså ikke noe for de fleste av oss fæle nordmenn ikke-muslimer om vi opplever hyggelige muslimer, for det gjør vi stort sett daglig likevel. Men at jeg kjenner og/ eller vet om hyggelige muslimer endrer ikke det faktum at Islam er ute av kontroll i verden, at ekstremister er på fremmarsj, at bombene blir fler og frihetene skrumper inn en større og større del av verden. Og ikke all verdens te vil endre på dette.

Og så lurer jeg på en ting: Gjelder disse te-invitasjonene i mangfoldets navn ortodokse jøder også? Jeg bare lurer...

Å blogge (Eller: Arroganse i natten)

Blogg er fint. Der kan man skrive hva man vil.

Noen liker å være kryptiske. Skrive blogger som ingen skjønner bæret av utenom dem selv. Det er sikkert gøy det.  "Faen til tulling" skriver de kanskje. Eller: "Jeg liker det ikke... jeg må bare si det. Jeg liker det ikke!" Så tror de at folk sitter å lurer på hvem tullingen er eller hva vedkommende ikke liker, og føler seg veldig interessante.

Men nå skal jeg avsløre noe: Ingen bryr seg om det som står, men alle blir litt irriterte. De blir irriterte fordi de har kastet bort noen sekunder av livet sitt. De har gitt forfatteren av det meningsløse den gaven som tiden er. Tid man aldri får igjen. De sekundene har vært verdiløse og man har i praksis dødd litt siden man tross alt er de sekundene nærmere graven. Og om man samler sammen alle de sekundene man bruker på å lese meningsløst svada fra folk som tror de er interessante oppigjennom livet så blir det til timer og dager. Og på dødsleiet kan det hende man tenker vemodig: "De timene kunne jeg brukt på å elske min kjære."

"Jammen så ikke les det da" sier de om noen klager. Men det ligger et problem der: Man vet ikke at det er meningsløst svada før man har lest det. Når man forfatter en tekst beregnet på at andre skal lese det synes jeg man i hvertfall bør forsøke å faktisk gi noe tilbake for den tiden man får i gave av leseren. Så neste gang du, eller noen andre, skulle få lyst til å skrive noe som bare gir mening til forfatteren vil jeg anbefale en Post-It lapp. De kommer i mange farger og kan klistres akkurat der øynene dine faller. Så kan du lese den og nyte meningen... helt uten å misbruke den gaven som tid er.

Dette var min blogg i dag. Om jeg har kastet bort gaven du har gitt meg ved å lese den er jeg oppriktig lei meg.

VM på ski

Det er VM på ski. I selveste Holmenkollen. Nå bryr ikke jeg meg så mye om akkurat selve konkurransen, utøverne, medaljer og alt det der. Jeg gidder ikke engang sitte å se på TV og heie på Northug eller Bjørgen. Den som vinner vinner, enten jeg ser på eller ikke. Og strengt tatt føler jeg meg personlig hverken verre eller bedre om norske skiløpere går fortest eller ikke. Men noe som gleder meg er muligheten som gis de som faktisk er interessert i å se på VM på ski. Og da særlig de som er interessert i å se på VM på ski ute i skogen.

Det forrige store arrangementet jeg viet en viss interesse var VinterOL. Jeg ble sittende å se på de siste rennene på bortoverski og det som slo meg var hvor sterilt det virket. Små, korte løypesløyfer med knapt en tilskuer ute i løypene. Åh nei du, kunne ikke ha folk ute i løypene. For de kan være TERRORISTER. Og inn til arenaene var det væpnet politi, metalldetektorer og bombehunder. Folk ble innbrakt over en lav sko fordi de så mistenkelige ut, hadde med seg noe som så mistenkelig ut eller rett og slett fordi noen kjedet seg og bestemte seg for at noen bare var mistenkelige.

Men altså, VM i Oslo later til å være velsignet fri fra alt dette. I dag er det offentliggjort løypekart som ikke bare viser hvor konkuranseløypene går men også hvor det egner seg for vanlige folk å slå opp telt, hvor det er vedsalg, hvor de preparerte løypene for publikum går PARALLELT med konkuransesporet etc etc. Og ikke ett eneste sjekkpunkt hvor folk blir ransaket, luktet på av hunder, røntgenfotografert og generelt hundset med i frihetens navn.

Nå tror jeg selvsagt ikke at arrangørene har glemt den helt reelle trusselen som finnes, og jeg regner med at de har et opplegg, men å ta fra folk friheten til å nyte et skirenn i god norsk tradisjon er ikke en del av opplegget. DET er terrorbekjempelse som slår. Ikke noe er bedre enn å møte religiøse fanatikere som truer med bomber i turbanen med en stolt, bestemt og oppadpekende langfinger mens man nyter sine appelsiner, Kvikklunsj og pølser fra termos, innhyllet i en kakofoni av kubjeller og heiarop.

Psykisk psyk så det holder

Det er ingen skam å være psyk. Langt i fra.
Gjennom et langt liv har jeg opparbeidet en mengde diagnoser og jeg er pstolt av dem alle!


Vaterdysleksi
Post traumatisk stress (kom etter at Posten flyttet til Rimi)
Høye brøytekanter
Omnipolar magnetskrekk
Gravitasjonsnevrose
Vistafobi
Holkesnurr
Hjernebarkmouse
Additiv octopussaversjon
Hyperaktiv ringfinger

Det krever sin mann av en kvinne å takle disse utfordringene i hverdagen (jeg tar fri i helgene) skal jeg love . Når holkesnurren trigger hjernebarkmousen, ja da er det ikke til å unngå at man får noen rare blikk. Man formelig føler folks fordommer som piler i nesa, og det kan virkelig stikke i hjertet.

Kommentarene fra ufølsomme mennesker kan jo virkelig såre. Men det verste er når folk tror de er snille og for eksempel løper rundt i leiligheten min og retter opp alle bildene, justerer oppvaskmaskinen så den står rett etc. Jeg vil jo så gjerne greie meg selv. Ja så leste jeg vateret feil da men det viktigste er da at bildene henger på veggen... er det ikke?

Drittsekkblogg

Nettet er fantastisk. Med noen få tastetrykk kan man skaffe seg fiender man ikke engang visste eksisterte. Grunnen er som regel at man har skrevet noe, det spiller ikke noen rolle hva, og så har noen funnet ut at de skal ta det personlig og bli dødelig fornærmet.

Man kan for eksempel si, i en diskusjon om hva slags type mennesker man tenner på, noe sånt som «Jeg liker at han/ hun er tynn» eller noe i den dur. Da kan du bite deg i nesa på at ett eller annet sted i en bortgjemt dal sitter det en feit faen og føler seg diskriminert og blir dypt fornærmet.

Eller man kan ymte frempå at italienere kan være masete. Da dukker det opp en dego som troll i eske og er dødelig fornærmet og du er med ett en ufølsom rasist helt uten livets rett.

Jeg sa en gang at jeg syntes brune egg var pene og da skvatt det snuske meg opp en illeluktende hønsebonde og beskyldte meg for ett eller annet om prisen på egg. Brune egg var visst dyrere og produsere men umulig å selge til en høyere pris enn hvite. «Sånne som deg skal bare ha og ha uten å tenke på OSS! Forbanna ignoranter hele hurven!»

Liker du ikke joik? Pass på å ikke nevne det online for blant de innloggede sitter det garantert en illsint liten lapp parat til å gi deg skylden for alt fra utryddelsen av indianerne til den dårlige beitesesongen for tamrein.

Det er rett og slett umulig å ikke fornærme noen online. Så jeg har, som i denne bloggen, bestemt meg for å komme alle i forkjøpet. For siden noen kommer til å bli fornærmet uansett så kan man like godt unne seg den gleden å faktisk snike inn noen fornærmelser.

Så til alle jødetamper, muslimterrorister, svartinger, gulinger, pakkiser, trønderfaener, østkantjævler og alle andre mulige skjellsord som har vært brukt, brukes og vil brukes i all fremtid, rettet mot mennesker og/ eller kvinner: Jeg vant!

Lytehumor

I dag vil jeg snakke om noe som opptar mange. Det er en viktig sak som burde vært tatt opp i de sedvanlige samfunnsdebatter på linje med prispolitikk, laks (og eggerøre), og selvmordsbombere. I dag vil jeg snakke om lytehumor. Stat og kommune gjør sitt så da må vi gjøre vårt.


Hvor ville vi vært i i dag uten nordmannens sunne lytehumor? Lytehumor frisker opp i hverdagen, lar oss se på de som er litt annerledes enn oss andre med blidere øyne og virker generelt inkluderende. I stedet for å se i bakken når vi møter noen som sitter i rullestol, er blinde, døve eller negere så kan vi se opp, møte blikket deres og le. En god latter forlenger livet, det er jo noe alle vet.


Hvem av oss har ikke gang på gang ergret oss over elektriske rullestoler? Disse apparatene som lar folk som ikke engang kan gå komme seg opp bakkene enklere og raskere enn oss normale. Kan du se noen inn i øynene å si du ikke har ledd av disse overlegene motoriserte misfostrene når de står å spinner på glatta fordi kommunen ikke har råd til å strø? Da føler man at man virkelig får noe igjen for skattepengene sine! I tillegg så kan man bare stå der i solskinnet å se gamle rynkete individer sladde rundt på holka så lårhalsene fyker! La oss rope et klart Hurra for kommunen som valgte å bruke budsjettet på ny parkeringsplass i isteden for snø og is rydding.


Også blinde som på død og liv må dra med seg bikkja over alt. De bryr seg ikke filla om skiltene som klart og tydelig sier at hunder må settes igjen utenfor. Så de vandrer likeglade etter denne kjøteren mellom hyllene med matvarer i butikken. Matvarer som vi, som lar kjæledyrene vår respektfullt være hjemme mens vi handler, skal spise. Men det gleder meg at mange butikker har tatt konsekvensen av dette og laget et lite trinn, bare noen få centimeter høyt, slik at bikkjelskerene går rett på trynet før de i det hele tatt kan begynne å kontaminere maten vår. En heldig bieffekt er også at dette stenger for disse rullestolene som tar opp alt for stor plass mellom de trange hyllene også. Så neste gang du går opp det lille trinnet, send en vennlig tanke til arkitektene som jobber så hardt for at du og jeg skal få en trivelig handle opplevelse og en god latter.


Min favoritt er riktignok gamle mennesker med krykker. Om vinteren bruker de noen sånne spisse greier under, brodder heter det visst, for ikke å gli. Og veldig mange offentlige kontorer har tatt konsekvensen av dette å laget parkett-gulv. Bare det er jo til å le seg i hjel av – for hvordan i allverden har de hatt råd til det? Jo – ved ikke å strø selvsagt! Genialt.

Uansett, siden de har parkett så setter de opp skilt som forkynner «Ikke tillat med brodder inne». Og så kommer disse morsomme gamle menneskene og tar opp broddene, men så har de glemt at siden de har brukt brodder under krykkene så er den gummi greia dekket av is!!! Også... svijs... så ligger de der. Ett flott syn. For de som ikke har opplevd det vil jeg anbefale en familie ekskursjon til nærmeste trygdekontor med parkettgulv.


Så folkens! Takket være stat og kommune kan vi alle dyrke lytehumor rett utenfor vår egen stue.