Ok. Jeg innrømmer at det kan virke litt "over the top" å benytte den gode Chamberlain sine optimistiske ord i forhold til Tyskland i 1938 når det jeg har tenkt å snakke om er Antirasistisk Senter og deres nye påfunn: Teatime. Teatime er et tiltak hvor muslimer inviterer ikke-muslimer hjem på en kopp te. Ideen er at man da kan snakke sammen, bli litt kjent og på den måten finne ut at muslimer er ålreite folk de også.
Det er i og for seg ikke noe galt i å bli kjent med folk over en kopp te, men hele kampanjen gir dette frelseraktige inntrykket om at vi fæle ikke-muslimer, som er en så dårlig omskrivning av det nå rasistiske uttrykket "nordmenn" at det gir meg brekningsfornemmelser, bare trenger å se en normal muslimsk familie i en normal dagligdags setting for at vi skal omfavne dem, se at de ikke er farlige og derved kunne sove trygt i sengene våre.
Men kampanjen feiler stygt fordi selve premisset er håpløst misforstått. Det er ikke muslimer som er det mange er skeptiske til, det er Islam! Altså religionen som muslimer bekjenner seg til. For den er, som alle andre religioner, skjære galskapen. Men Islam er spesiell fordi den har kommet så nærme og fremstår så ekstrem. Vi vet alle at det finnes "moderate" muslimer. At det sikkert også finnes ikkepraktiserende muslimer, at det finnes muslimer som nesten ikke er muslimer i det hele tatt og så videre. Akkurat som det finnes "moderate" kristne her i landet, at det finnes ikkepraktiserende kristne og kristne som nesten ikke er kristne i det hele tatt. Problemet ligger ikke der...
Problemet ligger i en religion som daglig blir assosiert, ofte med stolthet av tilhengerne selv, med selvmordsbomber, kvinneundertrykkelse, blasfemianklager mot ikke-muslimer i øst og vest, ambasadebombing og flaggbrenning. Dette er en religion hvor dens ledere rutinemessig dømmer ikke-muslimer til døden, truer med "hellig krig" om de ikke får det som de vil, oppfordrer til drap på homofile - jeg behøver ikke ramse det opp for alle vet det.
Mitt problem, og en grunn til at jeg ikke vil ta imot noen invitasjon til te, er at disse "moderate" muslimene stilltiende godtar det som skjer. På samme måte, må jeg få legge til, som også andre religiøse godtar uhyrligheter gjort i sin religions navn. Ved å ikke øyeblikkelig snu ryggen til sine religiøse ledere når disse oppfordrer til drap for "forbrytelser" slik som å tegne en tegning, kysse sin kjære eller bli voldtatt så viser de sin stilletiende aksept for dette. En kopp te sammen med en ikke-muslim endrer ikke dette. Om noen derimot kastet hodeplagget sitt og inviterte noen av sine ikke så veldig moderate muslimvenner på en kopp te... da skal de få min respekt.
For vi vanlige nordmenn ikke-muslimer er ikke rasister. Det er ikke, og har aldri vært, rasisme og ikke akseptere en religion og dens lover. Grunnen til at vi ikke har sett det så mye før er at ingen andre religioner er så påtrengende og så krevende overfor de ikke-troende som Islam. Jeg har aldri før måttet velge mellom å kjøpe religiøs mat eller avstå fra de råvarene før. Det har aldri vært farlig å tegne før. Ingen har truet med global krig fordi en skrullete gjeng i en bakgate truer med å sette fyr på bøker.
Det betyr altså ikke noe for de fleste av oss fæle nordmenn ikke-muslimer om vi opplever hyggelige muslimer, for det gjør vi stort sett daglig likevel. Men at jeg kjenner og/ eller vet om hyggelige muslimer endrer ikke det faktum at Islam er ute av kontroll i verden, at ekstremister er på fremmarsj, at bombene blir fler og frihetene skrumper inn en større og større del av verden. Og ikke all verdens te vil endre på dette.
Og så lurer jeg på en ting: Gjelder disse te-invitasjonene i mangfoldets navn ortodokse jøder også? Jeg bare lurer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar