Lytehumor

I dag vil jeg snakke om noe som opptar mange. Det er en viktig sak som burde vært tatt opp i de sedvanlige samfunnsdebatter på linje med prispolitikk, laks (og eggerøre), og selvmordsbombere. I dag vil jeg snakke om lytehumor. Stat og kommune gjør sitt så da må vi gjøre vårt.


Hvor ville vi vært i i dag uten nordmannens sunne lytehumor? Lytehumor frisker opp i hverdagen, lar oss se på de som er litt annerledes enn oss andre med blidere øyne og virker generelt inkluderende. I stedet for å se i bakken når vi møter noen som sitter i rullestol, er blinde, døve eller negere så kan vi se opp, møte blikket deres og le. En god latter forlenger livet, det er jo noe alle vet.


Hvem av oss har ikke gang på gang ergret oss over elektriske rullestoler? Disse apparatene som lar folk som ikke engang kan gå komme seg opp bakkene enklere og raskere enn oss normale. Kan du se noen inn i øynene å si du ikke har ledd av disse overlegene motoriserte misfostrene når de står å spinner på glatta fordi kommunen ikke har råd til å strø? Da føler man at man virkelig får noe igjen for skattepengene sine! I tillegg så kan man bare stå der i solskinnet å se gamle rynkete individer sladde rundt på holka så lårhalsene fyker! La oss rope et klart Hurra for kommunen som valgte å bruke budsjettet på ny parkeringsplass i isteden for snø og is rydding.


Også blinde som på død og liv må dra med seg bikkja over alt. De bryr seg ikke filla om skiltene som klart og tydelig sier at hunder må settes igjen utenfor. Så de vandrer likeglade etter denne kjøteren mellom hyllene med matvarer i butikken. Matvarer som vi, som lar kjæledyrene vår respektfullt være hjemme mens vi handler, skal spise. Men det gleder meg at mange butikker har tatt konsekvensen av dette og laget et lite trinn, bare noen få centimeter høyt, slik at bikkjelskerene går rett på trynet før de i det hele tatt kan begynne å kontaminere maten vår. En heldig bieffekt er også at dette stenger for disse rullestolene som tar opp alt for stor plass mellom de trange hyllene også. Så neste gang du går opp det lille trinnet, send en vennlig tanke til arkitektene som jobber så hardt for at du og jeg skal få en trivelig handle opplevelse og en god latter.


Min favoritt er riktignok gamle mennesker med krykker. Om vinteren bruker de noen sånne spisse greier under, brodder heter det visst, for ikke å gli. Og veldig mange offentlige kontorer har tatt konsekvensen av dette å laget parkett-gulv. Bare det er jo til å le seg i hjel av – for hvordan i allverden har de hatt råd til det? Jo – ved ikke å strø selvsagt! Genialt.

Uansett, siden de har parkett så setter de opp skilt som forkynner «Ikke tillat med brodder inne». Og så kommer disse morsomme gamle menneskene og tar opp broddene, men så har de glemt at siden de har brukt brodder under krykkene så er den gummi greia dekket av is!!! Også... svijs... så ligger de der. Ett flott syn. For de som ikke har opplevd det vil jeg anbefale en familie ekskursjon til nærmeste trygdekontor med parkettgulv.


Så folkens! Takket være stat og kommune kan vi alle dyrke lytehumor rett utenfor vår egen stue.