Noen liker å være kryptiske. Skrive blogger som ingen skjønner bæret av utenom dem selv. Det er sikkert gøy det. "Faen til tulling" skriver de kanskje. Eller: "Jeg liker det ikke... jeg må bare si det. Jeg liker det ikke!" Så tror de at folk sitter å lurer på hvem tullingen er eller hva vedkommende ikke liker, og føler seg veldig interessante.
Men nå skal jeg avsløre noe: Ingen bryr seg om det som står, men alle blir litt irriterte. De blir irriterte fordi de har kastet bort noen sekunder av livet sitt. De har gitt forfatteren av det meningsløse den gaven som tiden er. Tid man aldri får igjen. De sekundene har vært verdiløse og man har i praksis dødd litt siden man tross alt er de sekundene nærmere graven. Og om man samler sammen alle de sekundene man bruker på å lese meningsløst svada fra folk som tror de er interessante oppigjennom livet så blir det til timer og dager. Og på dødsleiet kan det hende man tenker vemodig: "De timene kunne jeg brukt på å elske min kjære."
"Jammen så ikke les det da" sier de om noen klager. Men det ligger et problem der: Man vet ikke at det er meningsløst svada før man har lest det. Når man forfatter en tekst beregnet på at andre skal lese det synes jeg man i hvertfall bør forsøke å faktisk gi noe tilbake for den tiden man får i gave av leseren. Så neste gang du, eller noen andre, skulle få lyst til å skrive noe som bare gir mening til forfatteren vil jeg anbefale en Post-It lapp. De kommer i mange farger og kan klistres akkurat der øynene dine faller. Så kan du lese den og nyte meningen... helt uten å misbruke den gaven som tid er.
Dette var min blogg i dag. Om jeg har kastet bort gaven du har gitt meg ved å lese den er jeg oppriktig lei meg.
Ikke kastet bort noen ting for meg... <3
SvarSlett